Mannens Kraft; om veien til indre ledelse Bevisst eller ubevisst søker de fleste mennesker etter en dypere opplevelse av livet. Menn har en tendens til å speile denne livskvaliteten i sportsaktiviteter, naturopplevelser eller vi projiserer den over på vakre kvinner og muligheten for det seksuelle møtet. Færre søker det spesielle i hendelser som vekker våre indre verdier. Kanskje derfor,- at etter en lang livsvandring og utallige gode opplevelser, ser "lykken" likevel ut til å løpe foran oss. Hele tiden har noe ubehagelig ligget på lur og ventet. Vi visste det, men prøvde å unngå det. Inntil livet selv bringer "vandreren" inn i et ukjent mørke og skaper en umerkelig trang etter noe ukjent - en annen form for livskvalitet - en annen form for livskraft enn begjæret etter å lykkes i det ytre. Er det nå legen eller psykiateren mener at vi er deprimerte? Er det kanskje på tide å omdefinere denne indre tilstanden som sorg? Sorgen over ennå ikke å ha truffet på det virkelige Livet? Tristheten og lengselen etter forening med noe som er større enn oss selv. Hvor ofte møter du en mann som innrømmer at han føler sorg? Kvinner opplever den indre skaperkraften når de er gravide, føder og ammer sine barn. Vi menn blir lett stående utenfor en av livets største erfaringer. Derfor reduserer mange menn hennes opplevelse av det store Mysterium og hun later som om det ikke berører henne. Hun vil ikke at han skal føles eg utenfor. Er vi da ikke ment å bli innviet i dette livets mysterium? Selvfølgelig er vi det! Men det krever en helt annen utviklingsvei enn den som gjelder for kvinnen. "Vandreren" eller "pilgrimen" i oss må bryte opp fra det kjente, vante og dagligdagse for å finne en indre identitet. Tør vi det? Det kan høres spennende og tiltrekkende ut, men også skremmende, voldsomt og ufattelig stort. Mannen har gjennom historiens gang blitt lurt til å tro at han er kriger. Hans jegerinstinkt, som i stor grad er knyttet til å opprettholde og beskytte liv, er etter min mening blitt manipulert, sannsynligvis av menneskers egen frykt for ikke å overleve. I flere tusen år har vi blitt lurt til å tro at det å drepe et annet menneske er greit, hvis det gjelder å beskytte oss selv. Vi har blitt lurt til å tro at det ikke er nok jord, mat og husly til alle. Vi har blitt lurt til å forestille oss at våre brødre er potensielle fiender. Og slik er det blitt! Barrierene mellom menneskene er stor - og så vidt jeg kan begripe, strider det fullstendig mot vår sanne menneskelige natur. Vi har en stor utfordring foran oss; Det å la illusjonen briste om vår krigernatur og om troen på at en trygg tilværelse hovedsakelig befinner seg utenfor oss selv. Til det trenger vi å være flere menn - mange menn, som er villige til å åpne de indre dørene og møte den aksept og trygghet som befinner seg i vårt menneskeverd i dypet av vår sjel - og som jeg kaller Mannens Kraft. 20.01.09, Øivinn Øi "Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets virkelige risiko. Kjærlighet, intimitet og de andre er virkelig risiko. Hva er rafting mot en avvisning? Hva er et strikkhopp mot den elskedes telefon som aldri ringer?" Finn Skårderud, fra boka URO, 1998. | 
